Nå har jeg vært på norsk jord i ett døgn, etter en helg i Danmark. Har vært på interiør & gavemessa Formland i Herning. Vi dro natt til fredag (Boligfryd og jeg), stod opp 03:30 og kjørte avgårde mot Göteborg og ferja til Fredrikshavn. Beregningen av tid var uten dødpunkter, så da jeg overivrig, litt småstressa over at klokka gikk så fort - bråsvingte av før vi kom inn i sentrum, fordi jeg så ett skilt hvor det stod havn på. Ikke så ulogiskt egentlig, ettersom ferjer normalt ligger i vann. Problemet var bare at dette nok er havna hvor lastebåtene ligger, ikke passasjerferjen til Stena Line. Vi foretok en U-sving, usikker på om dette er lovlig i Sverige. Men utenlanske turister på tur, med rimelig knapp tid igjen før ferjen går - foretar de merkligste manøvre for å rekke frem i tide. Vi kom oss videre til sentrum, og selvsagt i siste lyskryss før ferjeleie, skiftet trafikklyset fra grønt. Men angsten for ikke å rekke båten over Kategat, gjorde jeg slikt jeg normalt ikke (les aldri) gjør - jeg kjørte på rødt. Vel fremme ved billettluka, smilende leverte vi billetten. Puh! Dette klarte vi jo lett som en plett! Hah! Kom ikke her å si at damer ikke klarer seg på tur alene! Vi kjørte og stilte oss i kø etter de andre bilene som stod der og ventet. Køen var ganske så lang foran oss, og jeg syntes de var trege med å fylle båten. Den skulle jo tross alt snart gå. Plutselig banket det på vinduet, en ansatt hadde kommet syklende. Hun pratet og pekte, og jeg trodde hun mente at vi skulle legge oss i neste fil. Hadde egentlig ikke tenkt å rulle ned vinduet, men bare flytte meg. Men hun gav seg liksom ikke, og da jeg rullet ned vinduet forklarte hun oss at vi ikke skulle stå der. Alle bilene som skulle med vår ferje, var allerede på båten, de! Flaks at hun kom syklende, ellers hadde vi sittet i køen til neste båt og sett på at vår båt hadde forlatt kaia. Flirende fikk vi kjørt ombord, og jammen kom det ikke en bil etter oss også. Litt flaks skal man jo også ha. Under panseret har jeg en dame som forteller meg hvor jeg skal kjøre -"ta til höger andra avfarten i rondellen" og sånt, dette er kjekt på ukjente steder, da jeg lider av langt fremskreden "mangel på stedsans". Hun pleier å være helt pålitelig, slik at jeg ikke lenger trenger å sitte med NAF-boka i fanget. Men da vi skulle finne hotellet, var hun ikke helt med, da hun gang på gang anviste ned på kanalpromenaden. Det hadde tatt seg skikkelig fint ut å komme kjørende ned blandt alle cafèbordene langs kanalen. Men etter en god og gammeldags "spørre levende mennesker om veien", fant vi fram til Hotel Royal. Det var et kjempekoselig hotell med vakre romslige rom, og selvsagt med den royale røde tråd. Som da bestod av toalett og håndvask med gulldekor, stoler i hvitt skinn foran tv`n. Store malerier av alle Danmarks regenter på veggene i korridorene. Det ble selvsagt tilbrakt noen timer med litt shopping på fredags ettermiddag. Og ikke minst en del timer på messeområdet, mye spennende å se av ting for høst og ikke minst julen.

Julekrokodillelys må vel være tingen! Nå så jeg faktisk ikke denne standen, de var der, men jeg fant den på nettet. Nå vil nok ikke disse ¨påkledde dyrene være en del av Albertines vareutvalg for julen. De glir liksom ikke helt inn, men det var det ganske mye annet som gjør. Problemet blir vel egentlig å kunne begrense seg. Vi gikk og tittet på inngangsbillettene som hang rundt halsen på de andre besøkende med grått bånd, og hørte vi noen snakket norsk - sirklet vi inn, for kanskje var det noen av dere som gikk der. Søndagen hadde vi litt tid til overs før vi skulle ta ferja til Sverige, denne gangen fra Grenå. Og da var det jo ikke så lange omveien til Ebeltoft og den søndagsåpne Føtex. Der er det alltid noe å finne, denne gangen ble det en ny tunika, litt spennende kakepynt og krydder, samt litt god vin. Det var litt kø i kassene, og mot bedre viten byttet jeg kø, da det virket som om den gikk raskere! Hah! Neida, damen foran oss hadde kjøpt en liten pakke med røket laks, som det ikke var noen pris på. Den unge damen prøvde å ringe opptil flere nr. for å få hjelp til å finne prisen. Kunden fortalte henne at den var på tilbud til 10,00, men det stolte hun nok ikke på. Så vi stod, og stod, og stod. Tilslutt sa damen at hun kunne betale for det andre, og heller vente på denne fisken. Da ringte det tilbake, joda fisken kostet 10,00. Milde himmel, kunne hun ikke bare tatt den avgjørelsen selv, den unge damen i kassa. Vi stod jo nesten i 10 minutter og ventet, før det ble vår tur. Da viser det seg at å betale med VISA ikke går, kun Dankort. Minibank ikke mange metrene unna, takk og pris. Vel ute av butikken, og på vei mot Grenå, ser vi at klokka har gått fra oss. Igjen er det hastverk mot ferja, denne gangen ble vi bare 3-sist! Så etter å ha tilbakelagt over 100 mil, og div. antall skritt, må jeg si at jeg har vært litt sliten. Man blir jo egentlig litt sliten bare av alle inntrykkene man får mens man er og ser på leverandørene og dere store utvalg. Bare det å bære rundt på alle kataloger blir rene styrketreninga med statisk styrke. Neste gang tar jeg med trillebag!
Har desverre lite bilder å by på, alle inntrykkene sitter på netthinna.