Noen ganger, eller kanskje litt for ofte har jeg litt mange baller i lufta. Og da gjelder det å ha tunga rett i munnen. I over ett år nå, har jeg hatt planer om om å få tatt ett toppstrøk på kjøkkeninnredningen. Og da mannen torsdag reiste på motorsykkeltur, følte jeg at tiden var inne. Han skulle jo ikke ankommet hjemmet igjen før på lørdag. Eksistrende farge var lys Toscana, og den syntes jeg nå var for gul. 
Fant derfor ut at jeg skulle gå for egghvit. Da ble det selvsagt ikke bare ett strøk, må bli tre strøk for å dekke skikkelig. Torsdag jobbet jeg sent, var ikke hjemme før nærmere halv ni. Da orket jeg ikke å starte, flatet vel rett ut på sofaen etter å ha lagt ungene. Fredag våknet jeg med skikkelig energi, fikk ungene av gårde på skolen, reiste og trente og fant umiddelbart frem skurebøtta vel hjemme. Med skikkelig sterkt salmiakvann gikk jeg i gang med å vaske innredningen, hendene var som blåbleke rosiner etterpå. Mens alt tørket, tok jeg en liten matpause og fikk med meg litt Dr. Phil. 
Nå er jeg ikke av dem som bruker ruller og annet for å få glatte og perfekte overflater. Neida, jeg liker at penselstrøkene syntes, så jeg sjonglerer mellom bredde 2,5 og 7. Dette gjør at det selvsagt tar noe mer tid, spesielt balanserende på gardintrappen med utstrakt fobi for høyder, selv 93 cm over gulvhøyde. Dette gjør selvsagt ikke noe godt for mine armer, som selvsagt slår krøll på seg utfor natten. Ikke spesielt godt når man våkner av at armene er harde som stein, og nesten gløder. Da er det ikke lett å finne noen behagelig hvilestilling. Til slutt er det bare å kapitulerer, liste seg ned i medisinskapet for å finne det sterkeste smertestillende på lager. Takk og pris for de brusetablettene jeg fikk da jeg var syk på Gran Canaria, de virker fort. Selv vekten av ett halvt glass vann og en brusetablett var smertefull å bære.
Selvsagt rakk jeg da ikke å bli ferdig før mannen i mitt liv kom hjem. Det skal jo tørke mellom strøkene også. Ikke skjønte han vitsen med å bytte farge heller, den var jo så fin den vi hadde. Men akkurat det er det for sent å endre på nå. ;0) I morgen reiser han på rypejakt i Finnmark, og er egentlig borte til søndag. Men nå har vi lest i VG i helgen at det er lite ryper, så plutselig er han nok hjemme igjen. Så målet er å være helt ferdig før han kommer hjem derfra. Alt er så mye lettere når man er hjemme alene, ingen som bryr seg med hvor jeg setter penselen. 
Foreløpig har jeg ikke noen bilder fra denne happeningen på kjøkkenet, men lover det senere. Samtidig holder jeg på med en ny pute og hjerteproduksjon, dette tar jo tid. Og endelig kom papiret jeg hadde bestilt til kortene jeg lager, for nå var utvalget i butikken særdeles tynt.
Nå er det tid for høstrunden i gavealongen, og vi skulle fortelle litt om hva høsten er for oss. Som regel syntes jeg det er ordentlig godt med høst etter en lang og aktiv sommer, med mye uteliv. Nå føler jeg vel egentlig ikke at jeg fikk nok sommer, så gleden over høsten er vel ikke like stor i år. Men uansett synes jeg det er litt deilig med mørkere kvelder, masse levende lys og en god kopp te. Slutt på alle repriser på tv, klar for ny runde med Nytt på Nytt og noen andre. Spesielt CSI, som sluttet så guffent før ferien. En annen ting som trenger seg frem om høsten, er lysten til en real rundvask. Vinduer man nesten ikke kan se ut gjennom, flueskitt over alt og lille Petter Edderkopp som har vært i full jobb i hele sommer. Tid for å ta inn og klippe ned pelargoniane, for så å sette de til vinterlagring. Vaske og rydde vekk hagemøbler, rake og rydde i hagen. Tid for krysantemum og høstlyng. For ikke å glemme - en real hårklipp! Lysten til å være kreativ blir også sterkere, planer for søm, klipp og lim er utallige. Her er det bare å sette av tid.
Har en utfordring fra Emmeline om lamper, den er ikke glemt. Har bare ikke hatt tid til å ta bilder ennå. Uansett ønskes dere alle en riktig fin høstuke! I`l be back!
Bildene denne gangen, er inspirasjon fra noen av mine leverandører. Ett par av dem er nye hos meg. Mens vi venter på at det kommer inn nye varer i butikken.
Ettersom jeg ikke hadde vært i Tallinn før, hoppet jeg over SPA-behandlinger, og inntok den vakre gamlebyen til fots. 
Jeg har vandret rundt på brostein, omkring borgområdet og i de fleste kriker og kroker. Helt alene, med soundtracket til Mamma Mia på øret. Mannen i mitt liv har vært på foredrag etter foredrag, mens jeg har sittet med nystekte kanelsnurr og en god kopp kaffe på kafè.
Tatt små pauser, sittet på en krakk både her og der, tatt bilder, lest i reisehåndboka og sett på livet. Små japanske turister og yrer rundt med både kamera og film.
Finn var like hjertevarm, underholdene og rett frem som han er på skjermen. Det ble mye latter, den dagen, kan dere tro. De estiske blomsterselgerene skjønte vel ikke hvem som traff dem, virket ikke som om det var dagligdags at det kom en flokk inn, som kjøpte bøttevis med blomster. Men de summet seg raskt da Finn prøvde å prute, rabatt var de mer lei å gi, enda de hadde vel dagsomsettingen i løpet av en halvtime - før elve på formiddagen.
Her er det ett enkelt sort serveringsfat i plast som gjør nytten. Blomsterbuketter på hell, kan man bare knipe av blomsterhodene, og legge de i vann - da kan man utnytte blomstene lenger. Finn kaster ei heller aldri stilkene han snitter av, de kan alltids brukes til noe.
Den ene kvelden satt vi ved langbord på "Peppersack", en restaurant i middelalderstil - huset er fra den tiden. Bord og stoler var i grov eik med linputer til å sitte på, og benkene langs veggen hadde saltsekker fylt med isopor som ryggputer.
Menyen var av gammel, tradisjonell årgang - med saltet svineknoke, kålrot, gulrøtter og poteter. De har forresten veldig godt lokalt øl i Tallinn. 
Lørdag var det felles omvisning for både damer og herrer. Gående i gamlebyen med guide, fikk vi smakebiter av Tallinns rikholde historie. Plustelig ble vi stoppet av "KGB", og dyttet inn på denne gamle bussen. De skrek og hoiet på russisk, og så var vi på vei til det gamle, nedlagte fengslet som KGB brukte frem til de ble frie i 1991. Der måtte vi fotograferes -mugshot, fingeravtrykk ble tatt, og vi ble da fengslet. Vi gjorde jo dette for moro skyld, men alvoret ligger jo i bakhodet. For dette har jo skjedd med mange mennesker der før - på ekte.
Da prinsen sluttet i barnehagen og ble skolegutt, lagde jeg en liten hilsen til alle tantene i barnehagen. De fikk hvert sitt hjerte med bilde av en liten pike og gutt. Den lille jenta er faktisk mamma`n til Marit som jobber i butikken min. Og gutten er onkelen.
.JPG)
